Sør-øst asia

"De drar dit hvor vi ikke kan reise selv.” 

Nå i desember har Kirsten og jeg hatt trening og undervisning med pastorer og menighetsplanterne og deres team fra Thailand, Myanmar og Laos.

Jeg spør Kirsten;

“Du har vært med og undervise om Guds helbredende kraft i hverdagslivet i familien, men også i tjeneste. Hva har gjort størst inntrykk på deg disse dagene? 

Jeg ble veldig imponert over disse enkle og beskjedne pastorene og menighetsplanterne. De lever et veldig dedikerte liv, og ofrer alt for å nå mennesker med evangeliet og disippelgjøre dem. En av dem fortalte at fengslet opplevdes som hans andre hjem. Han har lenge vært inn og ut av fengsel for sin tro  skyld, men selv i fengselet vant han mennesker for Jesus. Mange fortalte om hvordan helbredelser og andre tegn og under ble en døråpner til å få dele evangeliet til steder hvor de aldri hadde hørt det før. Alle som var der hadde nå en veldig forventning til en “outreach” som de skulle arrangere på stedet de kom ifra, hvor de lager istand julefest for å nå nye med evangeliet.  Jeg ble veldig rørt over denne iveren de har for å fullføre oppdraget Gud har gitt dem, og personlig kjente jeg på en glede over å få investere både tid og penger inn i det verdifulle arbeidet de gjør. "De drar dit hvor vi ikke kan reise selv.”  

Jay Jey er apostolisk leder i Myanmar og har mange unge disipler i trening. Denne unge mannen ble oppreist fra de døde etter bønn av Jay Jey, og er nå en av disiplene.

Peter har (til venstre) har plantet menighet i storbyen Mandalay. På tross av borgerkrig og fare så opplever han at Gud kaller han og familien til å bli. Nærmere 70 mennesker har kommet til tro. De møtes i små husgrupper som er det eneste som er tillatt på grunn av krigen.

Denne mannen fra Loas er en helt. Han har vært mange ganger inn og ut av fengsel, men lar seg ikke stoppe fra å forkynne evangeliet.