THAILAND

Kirsten, dette er ditt første møte med alle menighetsplanterne og pastorparene vi jobber med i Thailand, Myanmar og Laos. Hvilke inntrykk sitter du igjen med?

“Møtet med pastorene og menighetsplanterne gjorde et veldig sterkt inntrykk. Etter det siste kveldsmøtet satte vi oss ned med hovedlederne og fikk høre historiene til hver enkelt av de, hva de gjør og hvilke områder de jobber i. Jeg kjente på en dyp respekt for de og det gikk opp for meg at dette er ekte gudsmenn og -kvinner som mener alvor og som er villig til å ofre egen komfort og trygghet for å nå andre mennesker med evangeliet. De drar til steder hvor andre hverken kan eller vil dra. Det er snakk om steder hvor det ikke finnes noen kristne, hvor det pågår borgerkrig og hvor det er fare for å bli kastet i fengsel. Ved siden av arbeidet med å plante menigheter og forkynne evangeliet, var det flere  av disse som har tatt til seg mange  foreldreløse barn.  En av lederne hadde med seg et par av disse barna som nå var blitt voksen og som ledet lovsangen en av dagene. Disse to var i fyr og flamme for Herren, og for meg var det et sterkt vitnesbyrd og som viser fruktene av livene deres.Det gjorde også inntrykk å merke hvor ydmyke og takknemlige lederne var for  å få del i undervisningen, fellesskapet og for å få noen dagers pusterom sammen med familien sin.” 

Temaet for seminaret var "Familierelasjoner og tjeneste i Guds rike?” Hvordan opplevde du responsen fra deltakerne?

“Responsen var veldig god både hos mennene og kvinnene. Jeg tror det var godt for ekteparene å sitte sammen og lytte til undervisning som angikk hele familien. Det ble også gitt rom for kvinnene til å dele sine erfaringer. Alle var engasjerte og de ga gode tilbakemeldinger etterpå. Innholdet i noe av denne undervisningen var nok på mange måter ny for dem, men de lyttet og var veldig konsentrerte og oppmerksomme. Et av parene hadde 9 barn, og ektemannen sa etterpå at han nå innså at han måtte involvere sine egne barn i større grad, og gi det enkelte barn mer konsentrert oppmerksomhet, ved siden av tjenesten med å forkynne blant unådde.” 

Det er alltid språklige og kulturelle utfordringer som må håndteres når man skal undervise i en slik kontekst.  Først må du formulere deg på engelsk, for så igjen å bli oversatt til thai og så til burmesisk.  Hvordan fungerte det for deg? 

“Heldigvis har vi tolker som er dyktige! Til å begynne med var det uvant for meg å bli tolket til to språk, men jeg kom fort inn i det, og lærte meg etterhvert å bruke kortere setninger slik at budskapet skulle være lett å oversette. Tolkene er dessuten pastorer og ledere i  arbeidet, slik at de evner å formidle budskapet også i en kulturell og bibelsk kontekst.