Midtøsten

Vi underviste i flere møter om livet med Den Hellige Ånd og hvordan han forandrer våre liv.

Pergamum ble i Johannes Åpenbaring beskrevet som byen der Satan bor og har sitt alter. På bildet ser du restene av det store alteret, eller Zevs alter, hvor det pågikk menneskeofring. Heldigvis, Guds menighet overvant disse onde kreftene i de første århundrene.

På min siste reise til Tyrkia hadde jeg gleden av å ha med Oscar Jakobsen på reise. Han er en av våre ungdommer som kjenner på et misjonskall og er med i et lederutviklingsprogram i Credokirken. Det er flott å se hvordan han passer inn og blir så godt likt av de lokale. 

Målet denne gangen var å bli litt bedre kjent med en kurdisk pastor fra Syria.  Han har en apostolisk gave og har allerede plantet elleve menigheter blant sitt folk i Tyrkia, men ser også stor vekst i Syria.  Han hevder at nærmere 10 000 av hans folk fra provinsen hvor han kommer fra, har omvendt seg til Kristus fra Islam etter 2014 da IS okkuperte mye territorium.  Han er nå også i kontakt med myndighetene i Damaskus i håp om at de skal inkludere religionsfrihet i den nye grunnloven som skal utvikles. På mitt spørsmål om ikke dette er farlig, med tanke på de radikale muslimene som har mye makt i Syria, så svarer han: “Jo, dette er farlig og innebærer stor risiko, men det er nå det er et “ være eller ikke være.”  Jeg må kjempe for de nye troende. Vi er her, og vi er mange. Vi ønsker å bli offentlig anerkjent. Myndighetene er forsiktige nå med tanke på at de ønsker å fremstå moderate og få økonomisk støtte fra vesten. Vi får se, jeg må i hvert fall gjøre et forsøk, så vær så snill og be for oss. Vi har også diplomater fra Europa som taler vår sak, så nå kan det være en mulighet.”

I tillegg til å forkynne og undervise i et par menigheter besøkte vi også bibelske historiske steder som Efesos og Pergamum. Her er det mye å lære fra den første menigheten, og det er utrolig spennende å se at evangeliet vender tilbake med styrke til disse områdene, nå i vår tid. 

Det gjorde også et sterkt inntrykk å være sammen med et pastorpar fra Iran og deres datter.  De kom for å få noen dager med hvile fra et stort press og usikker hjemmesituasjon. Den tidligere nærmeste medarbeideren var blitt arrestert av politiet.  Han ble alvorlig torturert da han nektet å frasi seg troen på Jesus. De gjorde alt de kunne for å presse ham for opplysninger om andre pastorer og ledere.  Heldigvis fikk han nåde fra Gud til å ikke avsløre noen under torturen. Nå er han idømt ti års fengsel.  Det var godt å være sammen med dem, trøste , be og styrke dem så mye det lot seg gjøre. De var tydelig preget. Det fins helter der ute som trenger vår forbønn og kjærlighet. La oss huske på de forfulgte! 

Pastor D og kona fikk et etterlengtet barn etter 17 års venting. De ser stadig mennesker med muslimsk bakgrunn komme til dem og be om hjelp til å bli kjent med Jesus.

I ruinene av St. Maria kirken i Efesos hvor det tredje kirkekonsilet ble holdt i år 431. Nå reiser det seg levende steiner blant ruinene.

Godt å ha med Oscar på laget.

De nye troende følge nøye med på undervisningen. De er virkelig sultne

India

Abishek er blitt en dyktig og visjonær leder.

Pastor Ankit hjelper oss med å betjene pastorene og lederne.

Abishek, som leder arbeidet i Jammu sammen med sin far, pastor Johney skriver: 

“Hilser dere i Jesu navn. Vi er virkelig takknemlige til Gud for hva han gjør i India og hvordan han løfter opp kirkene i India i sin kraft.  Det er også gledelig å legge merke til hvor raskt mange har vokst til modenhet i sitt lederskap. Det gjelder over hele linjen.  Vi hadde vårt kvartalsvise pastor- og ledermøte her på vår base i Jammu. Pastorer kom fra mange forskjellige stater, byer og landsbyer. Til tross for alvorlig forfølgelse i noen områder, står pastorene sterke og er villige til å gå videre med evangeliet.

En av pastorene fra Uttar Pradesh hadde nettopp kommet ut av fengsel etter å ha sittet fengslet i 11 måneder. Konen fortsatte å lede menigheten i denne perioden selv om hun også hadde barn å ta hånd om. De fortsatte med gudstjenester og husmøter, og menigheten fortsatte å vokse i antall på forunderlig vis. 

Undervisningen om tro og tillit til Gud har nå resultert i at flere av menighetene har kjøpt land og startet byggeprosjekter av kirkebygg bare de siste månedene. Gud reiser virkelig en generasjon av pastorer og ledere i denne nasjonen som ikke ser til mennesker for sin forsørgelse, men de har lært å se til Gud, og når de ser Gud, sørger han for alle deres behov og mer til.

Disse pastorene og menighetsplanterne mottar ingen økonomisk støtte fra vår side, men de kommer likevel hit hvert kvartal av året, fordi de elsker Gud og hans nærvær, Åndens kraft og forkynnelse av tro og håp.  Dette Ordet virker mektig i deres tjenester, og de ser resultater av ordet uansett om det er i større byer, landsbyer eller i jungelen. Vi blir overveldet av takknemlighet til Gud når vi hører alle disse fantastiske vitnesbyrdene.

Vi takker for deres fortsatte støtte og bønnene som hjelper oss fremover. Vi ber om fortsatt forbønn for den indiske kirken, spesielt i områdene der det er alvorlig forfølgelse, slik at de troende skal stå sterke og at kirken skal fortsette å vokse.”

Nå er endelig lokalene til bibelskolens internat ferdige.  Det har vært et stort løft som har kostet nærmere 600 000 NOK, men nå er det plass til i underkant av tredve elever og vi kan ekspandere treningen av tjenestegaver på skolen. Tusen takk til alle som har vært med og gi til dette viktige formålet.   

Per Ove

Vi gleder oss over den modenhet og styrke som vokser frem blant de åndelige lederne vi arbeider med.

David bidrar med sin oppmuntrende forkynnelse.

Per Ove i aksjon og underviser pastorene og menighetsplanterne over skjerm.

Elevene sendes ut i tjeneste etter endt skoleår.

Sterk bønn og innvielse er det av graduation på bibelskolen.

Våre ledere sammen med bibelskoleelevene som uteksamineres.

Sørøst-asia

Mandalay, Myanmar

Vi er med og støtter pastor Peter som har plantet menighet i Mandalay. De har nå havnet midt i jordskjelv-katastrofen og gjør det de kan for å hjelpe.  Fra bildene kan du lese litt om hva de gjør. Så langt er det meldt om over 3000 døde, så det er en nasjonal sorg.
Det meldes også om midlertidig pause i krigshandlingene i den pågående borgerkrigen for å slippe til humanitær hjelp.

Munkene som de hjelper etter jordskjelvet

Overlevende barn fra klosteret som kollapset

Det er stort behov for rent vann

120 monker er begravd i dette klosteret på fem etasjer. Femti overlevde og Peter og teamet lager mat for dem.

Teamet rådslår og forbereder seg på innsats.

Et eksempel på ødeleggelsene

Sørøst-asia

I løpet av desember arrangerte våre menighetsplantere julefester i en rekke byer og landsbyer i Laos, Myanmar og Thailand. Julehøytiden er som kjent en strategisk tid da også buddhister og animister attraheres av stemningen, gleden og freden de assosierer med den.  Nærmere tre hundre mennesker gav respons på evangeliet, og i januar og februar har antallet økt til rundt fire hundre og femti. En avgjørende indikator på om de faktisk har omvendt seg til Kristus er dåpen i vann. En stor andel har fått undervisning og blitt døpt i løpet av de tre første vintermånedene. 

Pastor Noway har dåp av mange nye troende

Sammen med David og Mayleen og døtrene som leder arbeidet i Thailand, Myanmar og Laos

Etter treningen som Kirsten og jeg hadde i desember dro Chitar til noen landsbyer langs grensen til Kina.
Her døper han nye troende.

Dåp og opplæring går hånd i hånd

Pastor Noway har dåp av mange nye troende

Pastor fra Loas døper en ung mann. På grunn av mangel på vann øser han vann over han. Ikke ideelt, men…

Jasae underviser thai -språket til flyktninger fra Myanmar.

Forbønn for den unge dåpskandidaten

Chitar døper mange nye. Disse kommer fra områder som er helt unådde.

Sør-øst asia

"De drar dit hvor vi ikke kan reise selv.” 

Nå i desember har Kirsten og jeg hatt trening og undervisning med pastorer og menighetsplanterne og deres team fra Thailand, Myanmar og Laos.

Jeg spør Kirsten;

“Du har vært med og undervise om Guds helbredende kraft i hverdagslivet i familien, men også i tjeneste. Hva har gjort størst inntrykk på deg disse dagene? 

Jeg ble veldig imponert over disse enkle og beskjedne pastorene og menighetsplanterne. De lever et veldig dedikerte liv, og ofrer alt for å nå mennesker med evangeliet og disippelgjøre dem. En av dem fortalte at fengslet opplevdes som hans andre hjem. Han har lenge vært inn og ut av fengsel for sin tro  skyld, men selv i fengselet vant han mennesker for Jesus. Mange fortalte om hvordan helbredelser og andre tegn og under ble en døråpner til å få dele evangeliet til steder hvor de aldri hadde hørt det før. Alle som var der hadde nå en veldig forventning til en “outreach” som de skulle arrangere på stedet de kom ifra, hvor de lager istand julefest for å nå nye med evangeliet.  Jeg ble veldig rørt over denne iveren de har for å fullføre oppdraget Gud har gitt dem, og personlig kjente jeg på en glede over å få investere både tid og penger inn i det verdifulle arbeidet de gjør. "De drar dit hvor vi ikke kan reise selv.”  

Jay Jey er apostolisk leder i Myanmar og har mange unge disipler i trening. Denne unge mannen ble oppreist fra de døde etter bønn av Jay Jey, og er nå en av disiplene.

Peter har (til venstre) har plantet menighet i storbyen Mandalay. På tross av borgerkrig og fare så opplever han at Gud kaller han og familien til å bli. Nærmere 70 mennesker har kommet til tro. De møtes i små husgrupper som er det eneste som er tillatt på grunn av krigen.

Denne mannen fra Loas er en helt. Han har vært mange ganger inn og ut av fengsel, men lar seg ikke stoppe fra å forkynne evangeliet.

INDIA

Midt i bølgen av forfølgelse
vokser Guds menighet hver eneste dag.

Pastor Johney forteller: “Våre pastorer og menighetsplantere møter mange utfordringer. Broren til en av deltagerne kunne ikke delta fordi han nå har vært fengslet i over tre måneder. To av pastorene fra Uttar Pradesh har ikke kunnet ha regelmessige søndagsmøter på grunn av intens forfølgelse og flere har vært fengslet det siste året. Da er det gledelig å se at de er enda sterkere og motivert for Guds rikes arbeid. Det betyr mye å kunne samle dem i tre dager til fellesskap og undervisning. I løpet av konferansen har de blitt styrket og fått nytt mot. 

Midt i bølgen av forfølgelse vokser Guds menighet hver eneste dag. Tidligere kunne vi se store tjenester og organisasjoner ha stor innflytelse, men nå reiser Gud opp lokale menigheter som opererer i kraft og autoritet. 

Et par fra Uttar Pradesh som var elever ved skolen sist år, dro tilbake til sin egen landsby og etablerte en ny menighet. De har opplevd stor vekst og forunderlige mirakler. Lamme går og spedalske blir renset gjennom Guds overnaturlige kraft. Bare på noen få måneder har menigheten vokst til over 120 personer. Dette er ett av mange vitnesbyrd som ble delt disse dagene. 

Flere tidligere elever ved bibelskolen deltok i konferansen, og vi ser et bilde av en ny bevegelse som utbrer evangeliet og planter livskraftige forsamlinger i tidligere unådde byer og landsbyer.

Sam, en av pastor Ankit sine nærmeste deler av sine erfaringer fra den eksplosive veksten i Dehli.

Vi er så takknemlige for alle våre partnere som ber for oss og støtter visjonen om utvidelse av Guds rike i Nord-India. Vi tror ikke vi venter på en vekkelse, men at vi faktisk er midt inne i en vekkelse nå. Det vil vi gi Gud ære for.”

 Ps  Sophia and John Roques

David underviser via zoom.

Mange kvinner er også ledere og aktive i å nå ut med evangeliet.

Sør-øst asia

Pishar reiser flere ganger i måneden til et område på tretti landsbyer langs grensen til Kina.
De tilhører Akka-folket, men har aldri hørt evangeliet før. På moped kjører han nærmere tretti km, og ofte på gjørmete og dårlige krøtterveier. “Landsbyene er isolert, og det er nesten ingen som reiser dit,” sier han. “De har ingen skoler for barna, så de kan hverken lese eller skrive. Gud har lagt en brann ned i hjertet mitt for å nå disse menneskene. De er bundet av frykt for onde ånder, og praktiserer en form for animisme i forsøk på å kontrollere de onde maktene.”  Kona hans, Awana nikker bekreftende når vi spør om det er krevende å være hjemme med sju barn når mannen drar avgårde, men forteller at hun samtidig ser på dette som en tjeneste de har sammen. Hun er også den som tar hånd om hjemme-menigheten når mannen er på reise. 

Pishar forklarer: 

«Jeg må gå forsiktig fram for å få folkets tillit, så jeg fokuserer på å undervise barna i lesing og skriving. Foreldrene setter pris på dette og de har selv tatt initiativet til å bygge to bambushytter til skolelokaler i to av landsbyene. Også en tredje landsby har ønsket meg velkommen, men der foregår undervisningen foreløpig ute i det fri.  

En gang var jeg vitne til at et spedbarn gråt kontinuerlig og ikke lot seg roe. Dette pågikk både morgen og kveld. Jeg opplevde Herren lede meg til å be for barnet, men faren i familien ville ikke tillate det. Han var redd jeg skulle påføre barnet noe ondt. Neste morgen hørte jeg fremdeles barneskriket, og jeg kjente enda en gang på nøden for å hjelpe. Faren var nå ute, og moren ønsket at jeg skulle be for barnet. Det tok ikke lang tid før barnet stilnet og ble fylt av fred. Hele denne familien kom til tro på grunn av denne hendelsen og hjemmet deres er i dag som et “fredens hjem” for meg, hvor jeg alltid er velkommen.

I den andre landsbyen kom gjennombruddet på en uventet måte. Hele landsbyen var opptatt av en hund som var syk og døden nær. Den Hellige Ånd talte til meg om at jeg skulle legge hendene på hunden og be for den.Til alles store overraskelse ble hunden helt frisk. Det ble en døråpner for å dele evangeliet med hele landsbyen. Nå til jul skal de arrangere julefest i tre av landsbyene. Ved hjelp fra dere skaffer vi tre griser. Det er en delikatesse og festmat som alle liker. Landsbyboerne skaffer ris og grønnsaker. Dette blir en fest hvor de skal få bli kjent med Jesus og høre om frelseren som er født. Alle gleder seg.”

Julegrisen er slaktet for årets julefest. Seks nye familier har gitt sine liv til Jesus nå i desember.

Landsbyen bidrar med grønnsaker, og vi med gris til årets julefest.

Pishar reiser langt og på krevende veier for å komme seg til disse avsidesliggende landsbyene.

Her er vi sammen med Pishar og Awana som når helt unådde landsbyer.

Barna lærer julesanger om Jesus for første gang.

ISRAEL

Pastorparet i Askhelon, Eithan og Julia, deler gode rapporter fra Israel:

I dag gleder vi oss over å kunne dele noen gode nyheter med dere, midt i tøffe omstendigheter med krig og nød. Først vil vi fra dypet av våre hjerter takke for penger til kjøp av air conditioner. Sommerens ekstreme varme gjorde det nesten uutholdelig å samles, men nå kan vi møtes i menigheten i et innemiljø som er komfortabelt og attraktivt. Dette gjelder både gudstjenester, smågrupper og samlinger for nye immigranter.  Denne enkle forbedringen har gjort en enorm forskjell for oss. Igjen, tusen takk for all hjelp. 

Vi har nå avsluttet en ny runde med Alphakurs. Tjuefem nye immigranter har deltatt og fullført undervisningen hvor de har lært om sin jødiske Messias og frelsens gave.  Hele kurset avsluttes med en piknik ute i det fri, men i år måtte vi være innendørs på grunn av den ekstreme heten. Vi opplevde en veldig varm og nær atmosfære, hvor fokuset var på Den hellige ånd.  Dagen ble avsluttet med kraftfull bønn, hvor de som tok imot frelsen omvendte seg fra synd og ble invitert til Den hellige ånds dåp.  Nå er våre husgrupper og gudstjenester fulle av mennesker som er ivrige etter å vokse i troen. 

Du kan se en video fra kurset her:

https://youtu.be/rGrH7y-F4R4?feature=shared

Vi har også gjennomført vårt “Back-to-School Project” hvor barn fra menigheten og barn av nye immigranter får nye skolesekker av høy kvalitet, med alle slags skolesaker de trenger. Alt dette er gjort mulig på grunn av deres generøse gaver.  Mange av de nye immigrantene har svært stram økonomi, så en slik konkret håndsrekning letter virkelig på byrdene de bærer.  Gleden i barnas ansikt varmet hjertene våre, og de voksnes takknemlighet viser hvor stort press mange av dem lever under.”

MIDTØSTEN

Hva Gud gjør i Midtøsten

et reisebrev fra Kjell Sande

25. juni til 2. juli reiste jeg sammen med Per Ove til Midtøsten. Vi var først med på en konferanse på et leirsted, og deretter besøkte vi en relativt nyplantet menighet i en by.

Per Ove hadde med et sterkt budskap om forsoning mellom jøder og hedninger. Vi skulle egentlig ha med oss en messiansk jøde og pastor på turen, men han ble nødt for å fremføre sitt budskap digitalt på grunn av trusselen om krig mot Israel.

Vi opplevde en sterk enhet og ånd av kjærlighet og forsoning. Pastoren fra Israel bad for forsamlingen, og vi bad for ham. Mange tårer rant.

Vi møtte et apostolisk nettverk av menighetsledere fra mange ulike steder i Midtøsten. Per Ove fikk prate med mange han har tett og god relasjon med. Noen av temaene handlet om hvordan vi får frem nye ledere og leverer stafettpinnen videre til andre. Vi opplevde også sterk og sunn profetisk undervisning og betjening. Jeg følte meg hensatt til tiden da Paulus og Barnabas beveget seg i dette området – ledet av Den hellige ånd.

På møtene var det et sammensurium av språk. Det ble forkynt på ett språk, oversatt til et annet, og simultantolket til fem andre språk. Vi hadde mye lovsang og frigjørende dans med lokale uttrykk. Lovsangen vekslet mellom ulike språk og en mengde gledesutbrudd.

Ledere fra ulike folkegrupper rapporterte fra sine menigheter og nettverk, og noen av dem var ikledd sine nasjonaldrakter. Alle lederne ble bedt for, og hele forsamlingen tok del.

Vi hadde mange personlige samtaler. En dame fra et land i regionen ble kristen da hun jobbet i huset til en familie fra Bergen på nittitallet. Hun og mannen driver nå menighet sammen, og sønnen er en sentral leder i nettverket.

En ung mann fortalte meg hvordan han ble en kristen. Han kjente en uro for utviklingen i hjemlandet sitt, og tvilte på om han hadde de rette svarene. Han søkte på nettet og fant noen svar, og fikk i tillegg et møte med lokale troende. Her opplevde han en trygg og god atmosfære, og ble med i deres samlinger. Men da en muslimsk venn oppdaget at han leste i bibelen, måtte han svare på hvorfor. “Jo, for her finnes svar på livets spørsmål,” var svaret.  “Vennen” informerte skoleledelsen der de studerte sammen, og han rapporterte også til hans familie. Konsekvensen var at familien presset ham veldig hardt, og satte ham på valg: enten måtte han velge bort Jesus, eller forlate familien og alt han eide. Han valgte å følge Jesus.  

På veien fra leirstedet til flyplassen hadde Per Ove avtalt et møte med en ung mann. Han delte sin historie med oss og fortalte hvordan han vokste opp i et hjem med en autoritær muslimsk far. Han hadde tre koner som alle var sjalu på hverandre og kranglet seg imellom. Vår venn beskrev hvordan det var å vokse opp under en voldsomt streng disiplin, men også i økonomisk velstand. Ingenting av materielle goder kunne imidlertid kompensere for følelsen av utrygghet og forkastelse fra de andre konene og deres barn. Da han var 7 år, skilte hans egen mor seg fra faren. Han hadde ikke noe valg, men forble hos faren, slik det er vanlig etter muslimsk tradisjon og lovgivning.  I flere år måtte han bo og leve sammen med en av stemødrene og hennes barn. Han levde i konstant frykt, og ble stadig plaget av de andre barna, men han våget ikke å fortelle sin far noe om dette. Da ville det bli alvorlig bråk. 

Dette var en mann som hadde stengt mange vonde følelser inni seg gjennom årene, og som samtidig hadde måttet flykte fra sitt eget land for sin nyvunne tro på Jesus. Heldigvis hadde han gjennom samtaler med en god venn fått hjelp til å slippe Guds kjærlighet og tilgivelse inn i disse smertefulle områdene av sjelen. Vi fikk være med på å oppmuntre ham og be for ham på veien videre.

Vi var på møte i en lokal menighet. Her delte Per Ove om hvordan Guds løfter til jødene, blant annet fra profeten Esekiel, og deres oppfyllelse, er selve garantien for at han vil oppfylle sine løfter til oss også.  Alle til stede hadde muslimsk bakgrunn, men tok imot budskapet, og vi opplevde en sterk stund av enhet og forsoning. Etterpå hadde vi kirkekaffe på lokalt vis. Folk nøt fellesskapet og ville nesten ikke gå hjem.

Pastoren og folk fra menigheten har startet en egen bedrift for å finansiere arbeidet. Det var imponerende å se hva de har fått til, og vi fikk med smaksprøver hjem til Norge.

Vennene våre tok seg godt av oss. Vi var ute og spiste tradisjonell mat, og vi var på besøk hjemme hos dem. Der spiste vi også god mat og nøt vennskap og gjestfrihet.

Vi fikk be for en person som befant seg et annet sted i landet. Han slet med en autoimmun sykdom og var svært dårlig. Via nettet fikk vi satt opp video-link slik at han kunne delta live. Vi proklamerte helbredelse og delte Guds ord fra Malaki 4:2.

Siste kvelden var vi oppe på fjellet med utsikt over byen. Dette er et område som er fullt av kulturminner. Vi fant også ruiner av en gammel kirke som vitner om kristnes tilstedeværelse i historien, selv om det nå er muslimene som dominerer. 

Gud gjør noe nytt i disse områdene. Han knytter mennesker sammen og deler sine planer og visjoner med sitt folk. Evangeliet vender tilbake til de områdene hvor det hadde stor fremgang i den første tid av kristendommens historie.  Det er en glede og et privilegium å få være med på det Gud gjør i dag.

UKRAINA

Ungdommer på leir i Ukraina

Oscar Jakobsen, som ledet teamet til Ukraina, forteller:

“Temaet vårt besto av Remi Westli, Ruben Gabrielsen, Kent Ruben Vindenes, Martha Langholmen og Daniel Wichstrøm. Vi kjente oss heldige som ble sendt ut fra Credokirken til Ukraina. Hensikten med turen var å arrangere en leir for ungdommer som har blitt rammet av krigen. Noen av dem hadde også mistet noen av sine nærmeste. Målgruppen var tenåringer fra 13-16 år, men også noen barn var med på leiren. Sammen med Dnipro Christian Church leide vi et hotell i den naturskjønne fjellkjeden Karpatene i Vest-Ukraina, nær grensen til Romania, og dagene ble fylt av både utfordrende fysiske aktiviteter og kreativ og sterk kristen forkynnelse.

En av dagene hadde vi klatring på programmet. Remi og Kent Ruben på teamet vårt har brattkort og kan sikre andre slik at de kan klatre. For mange av ungdommene var det første gang de klatret, så dette var stas for dem! Flere hadde høydeskrekk og måtte gå ut av komfortsonen sin, og fikk etter hvert kjenne på en god mestringsfølelse. Vi merket også at ungdommene var ganske urolige og ukonsentrerte i begynnelsen, men gleden og freden senket seg etter hvert over dem.

I møtene kommuniserte vi via tolk, men vi prøvde også å gjøre forkynnelsen kreativ ved å dramatisere historier fra Bibelen. Én gang tok vi til og med i bruk hotellets svømmebassent for å levendegjøre historien om da Jesus og Peter gikk på vannet!

Hver dag hadde vi møter med tale, vitnesbyrd og lovsang. På et av møtene spurte Ruben om det var noen som ønsket å bli fylt med Den hellige ånd og tale i tunger.
Flere av barna og ungdommene ønsket dette, så vi inviterte dem frem slik at vi kunne legge hendene på dem og be for dem. Det gikk en god stund, men så begynte Den hellige ånd å jobbe i hjertene. En etter en begynte de å tale i tunger, og flere ble berørt av Guds kraft. Mange begynte å gråte og fikk en sterk opplevelse av at de er inderlig elsket av Jesus! Et av barna i 8-årsalderen begynte å tale i tunger, men etter møtet var han redd for at det ville forsvinne. Vi kunne berolige ham med at han ikke kom til å miste tungetalen, men at det er viktig å holde den vedlike. Det er ingenting som varmer hjertene våre mer enn å få se barn og unge få et radikalt møte med Gud. 

Tusen hjertelig takk for alle som har vært med og støttet oss, og som ga ukrainerne en uforglemmelig leir!

Hilsen teamet

RAPPORT FRA INDIA

DE OPPLEVER GUDS ØKONOMISKE VELSIGNELSE PÅ EN HELT NY MÅTE!

Under er en hilsen fra våre pastorer Johnney og Abishek som leder arbeidet i India. De tar store steg i tro til Gud og hans ledelse. Vi fortsetter med å støtte dem med treningsskolen i Jammu, samt de kvartalsvise konferansene for alle menighetsplantere og pastorer, men vi går bort fra månedlig støtte til enkeltpersoner i tjenesten. De opplever Guds økonomiske velsignelse på en helt ny måte. Det er egentlig en “åndelig revolusjon” som vi gleder oss over!

Pastor Johney og Abishek:

 “På tross av sterk forfølgelse i mange stater, byer og landsbyer, vokser Guds menighet og de troende står fast. I mars hadde vi vår kvartalsvise samling for menighetsplanterne på basen i Jammu. Vi hadde en vidunderlig tid sammen og mange delte vitnesbyrd som gav oss nytt mot og styrke. 

Vi merker at Herren forøker visjonen til våre pastorer og ledere, og deres tro og forventning vokser. Inspirert av Den Hellige Ånd kjente vi oss ledet til å avslutte den månedlige økonomiske støtten til den enkelte og virkelig oppmuntre dem til å leve i tro til Gud og forvente at Herren forsørger og at den lokale givertjenesten øker. Vi var litt spent på responsen, men den var overraskende god. Gud hadde allerede talt og forberedt deres hjerter.  Noen hadde allerede begynt med mindre forretningsprosjekt og begynt trosreisen med å stole på Gud for seg og sin families behov.

Flere av menighetsplanterne har nå etablert stabile menigheter med troende som støtter dem i arbeidet. Vi tror at Gud reiser opp sin menighet i vårt land. 

Vi er takknemlig for all støtte vi har mottatt og det bærer frukt. Gud har gitt oss en tiltale om at vi skal være en giver - nasjon og vi er takknemlig for at det økonomiske “tidevannet” har snudd. 

Noen av våre pastorer fortalte om kraftig forfølgelse. Noen hadde blitt banket opp, andre hadde vært i fengsel, og noen hadde blitt offentlig hånet og spottet. Det var en sterk opplevelse av familie og samhold når vi samlet oss rundt dem, bad for dem og gav dem trøst og nytt mot. Relasjonene vokser stadig sterkere, og det er imponerende å se hvordan de smiler og gleder seg midt i smerten. De ser det som et privilegium å lide når det er for Guds Ords skyld og til Guds ære. De har tro på at Gud skal gjøre mektige ting i regionen. 

Gud velsigner våre pastorer, og flere kjøper land og bygger kirkebygg for forsamlingen. Tidene endrer seg virkelig. I de mørkeste tider vil lyset skinne klarere og klarere og Guds menighet vil fortsette å proklamere evangeliet om Jesus Kristus. Vær snill å husk på oss i bønn når vi er på denne trosreisen sammen med våre pastorer, menighetsplantere og ledere.”

THAILAND

Kirsten, dette er ditt første møte med alle menighetsplanterne og pastorparene vi jobber med i Thailand, Myanmar og Laos. Hvilke inntrykk sitter du igjen med?

“Møtet med pastorene og menighetsplanterne gjorde et veldig sterkt inntrykk. Etter det siste kveldsmøtet satte vi oss ned med hovedlederne og fikk høre historiene til hver enkelt av de, hva de gjør og hvilke områder de jobber i. Jeg kjente på en dyp respekt for de og det gikk opp for meg at dette er ekte gudsmenn og -kvinner som mener alvor og som er villig til å ofre egen komfort og trygghet for å nå andre mennesker med evangeliet. De drar til steder hvor andre hverken kan eller vil dra. Det er snakk om steder hvor det ikke finnes noen kristne, hvor det pågår borgerkrig og hvor det er fare for å bli kastet i fengsel. Ved siden av arbeidet med å plante menigheter og forkynne evangeliet, var det flere  av disse som har tatt til seg mange  foreldreløse barn.  En av lederne hadde med seg et par av disse barna som nå var blitt voksen og som ledet lovsangen en av dagene. Disse to var i fyr og flamme for Herren, og for meg var det et sterkt vitnesbyrd og som viser fruktene av livene deres.Det gjorde også inntrykk å merke hvor ydmyke og takknemlige lederne var for  å få del i undervisningen, fellesskapet og for å få noen dagers pusterom sammen med familien sin.” 

Temaet for seminaret var "Familierelasjoner og tjeneste i Guds rike?” Hvordan opplevde du responsen fra deltakerne?

“Responsen var veldig god både hos mennene og kvinnene. Jeg tror det var godt for ekteparene å sitte sammen og lytte til undervisning som angikk hele familien. Det ble også gitt rom for kvinnene til å dele sine erfaringer. Alle var engasjerte og de ga gode tilbakemeldinger etterpå. Innholdet i noe av denne undervisningen var nok på mange måter ny for dem, men de lyttet og var veldig konsentrerte og oppmerksomme. Et av parene hadde 9 barn, og ektemannen sa etterpå at han nå innså at han måtte involvere sine egne barn i større grad, og gi det enkelte barn mer konsentrert oppmerksomhet, ved siden av tjenesten med å forkynne blant unådde.” 

Det er alltid språklige og kulturelle utfordringer som må håndteres når man skal undervise i en slik kontekst.  Først må du formulere deg på engelsk, for så igjen å bli oversatt til thai og så til burmesisk.  Hvordan fungerte det for deg? 

“Heldigvis har vi tolker som er dyktige! Til å begynne med var det uvant for meg å bli tolket til to språk, men jeg kom fort inn i det, og lærte meg etterhvert å bruke kortere setninger slik at budskapet skulle være lett å oversette. Tolkene er dessuten pastorer og ledere i  arbeidet, slik at de evner å formidle budskapet også i en kulturell og bibelsk kontekst.